Når vi mennesker kommer i konflikt med hverandre, hender det at vi opplever både usaklighet og at både vi selv og andre er påståelige. Vi forstår at sinne har en årsak, likevel hender det at vi går i forsvar, fordi vi tar den andres irritasjon eller sinne som et angrep.
Men dersom vi klarer å sette oss inn i følelsene bak sinne og frustrasjon hos motparten, er det lettere å forstå den andre og komme til klarhet i hva problemene dreier seg om. På denne måten er det lettere å forsøke å finne løsning.
Det er naturlig å møte mennesker med tillit.
I konfliktsituasjoner kommer denne tilliten til syne ved at begge parter prøver å forklare seg, i god tro på at den andre parten også ønsker komme til enighet. Forklaringer, diskusjoner eller møter er vanligvis til hjelp når man skal drøfte problemer, og i disse fora kan alle involverte få lov å komme med sitt standpunkt i saken.
Dersom man ikke føler at motparten forstår, er det heller ikke uvanlig at det blir skrevet et forklarende brev for å utdype en sak. I vanlge konflkter vil man kanskje bli møtt med forståelse.
Vanlig konflikt vs asymmetrisk konflikt:
Noe av det som er annerledes i en konflikt med en helsefarlig maktutøver, er at vedkommende, istedenfor å forholde seg til selve saken, benytter anledningen til å anklage og kritisere den andre parten. Søkes det hjelp fra tredjepart, vil maktpersonen benytte også denne situasjonen til ytterligere spredning av beskyldninger mot den andre. Dialogen går over fra samtale til det rene munnhuggeri. Selve årsaken til at man i det hele tatt søkte hjelp, blir borte. Dette kan fortsette i møte etter møte, og saken forblir uløst. Helt til den ene av dem ikke orker mer. I asymmetriske konflikter vil den ene personen stille større og andre krav uansett hvilke tilbud man presenterer for å være imøtekommende. Parallelt med direkte angrep, blir den utsatte også ærekrenket, ydmyket, løyet på og latterliggjort i miljøet. Det er dette som i hovedtrekk er forskjellen på en ordinær konflikt og en asymmetrisk konflikt.
